Deisjøfadesen – om det genetisk viktige ulveparet

Av Tor Arild Esperås, styremedlem

I august 2020 fattet rovviltnemndene i region fire og fem, Oppland og Hedmark, vedtak om en buffersone for å beskytte den genetisk viktige ulvehannen i Deisjøparet fra å bli skutt under lisensfelling. Siden da har debatten tilspisset seg.

I den sammenhengen er det ganske utrolig og urovekkende hvordan først og fremst Senterpartiet (Sp) etterfulgt av Arbeiderpartiet (Ap) har ført saken politisk. På samme måte som en viss amerikansk president har de både med muntlige og skriftlige metoder brukt «alternative fakta» som har medført at stortingsvedtak er fattet på feil grunnlag.

Er dette en bevisst handling for å få tilslutning for korstoget deres? Eller er det rett og slett slik at disse representantene for Sp og Ap ikke har evnet å sette seg inn i noe av det mest grunnleggende prinsippet i norsk rovviltforvaltning?

Deisjøhannen er den tidligere omtalte Elgå-ulven som i november 2019 ble bedøvet og flyttet med helikopter fra Elgå i Engerdal til områdene omkring Kongsvinger. I mars 2020 ble den samme hannen påvist i Åmot kommune hvor den hadde etablert revir sammen med ei tispe. Til sammen utgjør disse to Deisjøparet.

Hannen er en finsk-russisk innvandrer. Det betyr at den er bærer av viktige gener som kan tilføre den sørskandinaviske ulvestammens genpool en ny genvariant. Dette vil kunne bremse eller minske den sterke innavlsgraden denne ulvestammen er preget av som følger av grunnleggereffekten, sammen med det kunstig lave bestandstallet og forfølgelse i form av lisensjakt og skadefellinger.

Bruksområdene til dette ulveparet bringer oss til sakens kjerne.

Dette nye reviret ble nemlig etablert (da de hadde leveområde) både innenfor og utenfor den velkjente ulvesonen. Som kjent er ulvesonen et område der ulven skal ha prioritet fremfor beiteinteresser, men omfatter kun litt under fem prosent av Norges landareal.

Områdene utenfor ulvesonen er delt opp i forskjellige forvaltningsmessige kategorier, «beiteprioritert område» og «områder som er viktige for å oppnå bestandsmål for rovvilt og viktige beiteområder», heretter omtalt som «blått område», jamfør forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark.

I beiteprioriterte områder skal beitedyr ha prioritet ifølge forvaltningsplanen. I blått område er intet annet beskrevet enn at det er viktig for beitedyr og rovvilt. I forvaltningspraksisen betyr dette at det er en stor forskjell på beiteprioritert område og blått område, blant annet ved at det i beiteprioriterte områder foregår kvotejakt på gaupe, skadefelling, lisensjakt og for ikke å snakke om hiuttak der jervunger avlives. Dette skjer over en lav sko, med andre ord er det nulltoleranse for rovvilt her.

I blått område skal det derimot være aksept for tilstedeværelse av store rovdyr.

Den 26. november 2020 kom det et representantforslag fra Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Heidi Greni, alle tilhørende Sp.

Forslaget lyder:

  • Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse gjennom buffersoner som unntar tilgrensede områder for jakt.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis fellingstillatelse for ulv V862, den såkalte «Elgåulven».

Dette er selvfølgelig ikke en uventet handling fra Sp som hele tiden fremmer forslag for å vanskeligjøre levevilkårene for rovdyr i norsk natur.

Det som er så til de grader urovekkende er at i bakgrunnen for forslagene hevdes det at området Deisjøparet bruker utenfor ulvesonen er beiteprioritert område. Dette er ganske langt fra sannheten!

Etter etableringen av Deisjøreviret har ikke disse dyrene satt sine føtter på noe som kan defineres som beiteprioritert område. De har kun beveget seg på blått område der de har vært utenfor grensen til ulvesonen.

Allikevel har denne Sp-gruppen brukt dette som et argument i representantforslaget sitt, og de får oppslutning for punkt én i forslaget.

Hva er det som skjer? Det er nærliggende å tro at Sp (gitt deres ståsted i rovviltdebatten) med viten og vilje har brukt feilinformasjon i forslaget sitt. Med andre ord er det svært usannsynlig at Sps spydspisser i ulvedebatten ikke har fått med seg grunnleggende forvaltningsprinsipper, altså forskjellen på beiteprioritert område og blått område i forvaltningsplanen.

Hvilket motiv skulle de ha for å villede Stortinget på denne måten? Jo, det er større sjanse for å få gjennomslag for forslaget dersom man får andre til å tro at ulveparet bruker beiteprioriterte områder, iallfall når man får presset dette gjennom stortinget som et hastevedtak.

Da slipper man forholde seg til fakta, høringsrunder og utredninger – hvor alle Sps påstander om Elgåulven glatt hadde blitt tilbakevist.