Gaupe (lynx lynx)

Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret vi har i Norge. De har en tykk gulaktig pels med sorte flekker. Om sommeren skifter pelsen til en mer rødgrå farge. Gaupa har karakteristiske svarte hårdusker på ørene. Halen er kort, med svart tupp. Kinnskjegget er kraftig og bena er lange. De har store poter med klør som kan trekkes inn, slik som huskatten. På framføttene har den fem tær, mens den kun har fire på bakføttene. Gaupa kan bli 120 centimeter lang, 60-75 cm høy og veie opp til 25 kilo.

Gauper er gode jegere og spiser hovedsakelig hjortedyr. De spiser helst ferskt kjøtt fra dyr de har drept selv. Gaupa spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev. Kattedyret smyger seg inn på byttet og angriper med noen få, raske sprang. Spensten er enorm, og de kan hoppe opptil fem meter langt og to meter rett opp i luften. Med en svært god hørsel og i tillegg et godt syn, er gaupa den mest effektive jegeren av de fire store rovdyrene.

Gaupa lever i løv- og barskog og går ofte i bratt og ulendt terreng. Størrelsen på gaupas leveområder varierer veldig; en hunngaupe med unger har vanligvis et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha et opptil tre ganger så stort leveområde.

Paringstiden er i mars og hunnene går drektige i 70 dager. De fleste ungekull blir født i slutten av mai og begynnelsen av juni. Størrelsen på kullene varierer fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger. Ungene veier fra 300 til 350 gram når de blir født. Ungene vokser fort. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle. Yngleplassen kan variere fra en hule i en bergskrent, et gammelt revehi eller under en gran. I starten jakter gaupemora i opptil 24 timer mens ungene fortsatt ligger i hiet. Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora i området rundt hiet. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer vekk fra området der de ble født. Noen kan vandre svært langt for å finne nye leveområder. Unge hanner går gjerne lengre enn hunner før de slår seg ned.

Bestandstatus

Arten har status som sterkt truet på Norsk rødliste for arter. Gaupebestanden ble i 2024 beregnet til å bestå av mellom 383 og 540 gauper ut fra 78 familiegrupper av gaupe. Dette var status før kvotejakta i 2024. Det nasjonale bestandsmålet for gaupe er på 65 årlige ynglinger. Dette bestandsmålet er så lavt, at gaupa vil fortsette å være sterkt truet. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses.

Trusler

På første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet, men bestanden ble kraftig redusert etter at det ble innført skuddpremie på arten i 1845. På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge, men senere har arten økt i mengde og utbredelse. Skuddpremie på gaupe ble avskaffet i 1980. Etter 1994 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet. Det er myndighetene som bestemmer hvor mange gauper det skal være i landet. Dette tallet, kalt bestandsmål, beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I Norge er dette tallet 65 kull per år. Til tross for at gaupa er sterkt truet og at antallet ofte har ligget under bestandsmålet som er satt, tillater norske myndigheter hvert år jakt på gaupe. De siste 10 årene er 748 gauper kjent drept i Norge, de aller fleste er skutt under kvotejakt. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Global utbredelse

På verdensbasis finnes gaupa i Nord-Amerika, Europa og Asia. Underarten vi finner her i Norge kalles eurasisk gaupe, og denne har sitt utbredelsesområde fra Europa til øst i Asia. Gaupa kom til den Skandinaviske halvøya (Norge og Sverige) etter den siste istiden for drøye 9.000 år siden. I Skandinavia finner vi gauper i Norge, Sverige og deler av Finnland.