Jerv (Gulo gulo)

Jerven er det største dyret i mårfamilien. Den er en av de fire store rovdyrene i Norge, men er ikke særlig større enn en grevling. Vekten kan være opp til 12 kilo for hunner og 18 kilo for hanner. Jerven er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista. Det er fordi det er svært få reproduserende individer og de er utsatt for både lovlig og ulovlig jakt. Jervhunner får unger for første gang når de er 3–5 år gamle. Bare om lag en tredjedel får unger hvert år.

Bestanden teller i dag cirka 350 individer. I 2024 ble det påvist 61 jervekull i Norge. Det er en nedgang på 3 kull sammenlignet med 2023. Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull med jerv som skal fødes i Norge hvert år. Dette er 39 årlige kull, noe som er svært lavt og ikke faglig begrunnet. Med en slik forvaltning er jerven dømt til et evig liv som truet på den norske rødlista og det er stor sannsynlighet for at arten vil dø ut på sikt.

Jerven er en norsk ansvarsart siden mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden finnes i Norge. Den er utryddet i sørlige deler av utbredelsesområdet både i Europa og Nord-Amerika på grunn avskoging og jakt. I noen deler av utbredelsesområdet, for eksempel i Russland, er nedgang i byttedyrbestander en økende trussel. I områder med små og isolerte bestander har det blitt observert negative effekter av innavl.

Beskrivelse av arten

Jerven har en sirkumpolar utbredelse i Nord-Amerika, det nordlige Europa og Asia. Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene fra Møre og Romsdal, Hedmark og nordover. De senere årene har den også spredt seg og i større grad tatt i bruk de mer lavereliggende barskogområdene, spesielt nedover i Hedmark. Jerven er en solitær art og hevder revir som den forsvarer mot artsfrender. Jerven er en typisk åtseleter, men spiser alt fra egg og smågnagere til store hjortedyr. De utnytter også ofte kadavre av byttedyr drept av andre store rovdyr (gaupe og ulv. Jerven hamstrer mat som kan brukes gjennom en hel vinter. Hunnen får først kull ved 3-5 års alder og tar alene hånd om kullene som består av 1-4 unger.

Jakt på jerv i Norge

På 1700- og 1800-tallet ble jerven jaktet for skinnet og var nærmest utryddet da den ble fredet i 1973 i Sør-Norge og i 1982 i resten av landet. Bestanden tok seg da opp, men siden 1997 er det åpnet for kvoteregulert lisensjakt på jerv i hele landet. I tidsrommet 2010-2021 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) felt 1265 jerv i Norge. Det er antatt at innvandring fra Sverige, der antallet jerv er høyere, bidrar til å opprettholde den norske bestanden. I tillegg pågår det årlig avliving av jerv ved såkalt hiuttak av mor og unger. Dette er en svært uetisk og en totalt uakseptabel måte å ta livet av jerv på. Her oppsøkes jervehunnen i hiet av SNO på det mest sårbare når hun har nyfødte unger. Dette fører til store dyrelidelser og bryter med yngletidsfredningen i norsk lov.