Bernkonvensjonen åpner sak mot Norge for kritikkverdig forvaltning av ulv

Ingvild Elise Ihle og Alette Sandvik fra Foreningen Våre Rovdyr på møter i Bernkonvensjonen.

Nå er hjemme-alene festen til Støre-regjeringen over når det gjelder ulv. Da nedlistingen av ulv i Bernkonvensjonen ble kjent tirsdag 3. desember var det mange fra den sittende regjeringen som jublet uhemmet. Det er ganske absurd å se landets finansminister feire med kake fordi han tror det skal bli enda lettere å skyte ulv i Norge. Ulven er vår mest utrydningstruede pattedyrart med kun rundt helnorske 40 individer igjen i hele landet. 

Heldigvis finnes det anstendige institusjoner og internasjonale avtaler som kan stoppe hensynsløse politikeres rovdrift på natur og ville dyr her hjemme. 

Dagen etter at nedlistingen av ulvens vern i Europa ble vedtatt i Bernkonvensjonen, så var det tid for alle oss andre å feire. Da ble nemlig NOAH sin klage mot den norske ulveforvaltningen tatt opp som sak i Bernkonvensjonen. Saken ble vurdert av de 49 landene som sitter i «The Standing Committee» og alle landene som tok ordet i saken støttet NOAHs argumenter. Både NOAH og Foreningen Våre Rovdyr var til stede med to representanter under møtene i Bernkonvensjonen fra 2-6. desember 2024.  

Den norske ulveforvaltningen blir sett på som svært kontroversiell og ekstrem i europeisk sammenheng. Dette ble tydelig kommunisert fra en rekke av landene som var til stede på torsdagens møte i Strasbourg.   

Mange av representantene i kommisjonen sa rett ut at måten ulven har blitt forvaltet på i Norge gjennom de siste årene er et klart brudd med Bernkonvensjonens regler. Det var ingen fra de 49 landene som motsatte seg at det nå åpnes sak mot norske myndigheter for brudd på Bernkonvensjonen. Mer spesifikt er det et brudd mot artikkel nr. 2, 4, 6 og 9. Bernkonvensjonens byrå har ved flere anledninger uttrykt sterk bekymring for den aggressive norske ulveforvaltningen og to ganger de siste årene sendt skriftlig advarsel til norske myndigheter. 

Nedgraderingen av ulvens vernestatus i Europa er tragisk, men det kommer ikke til å få noen betydning for jakt på ulv i Norge. Nå som det har blitt åpnet sak mot Norge i Bernkonvensjonen, må man gjøre store endringer i hvordan ulven blir forvaltet. Bestandsmålet er altfor lavt, det er ikke vitenskapelig fundert og ulven har ingen fristeder i Norge. Man kan ikke fortsette å skyte ulv i det mikroskopisk lille området som er satt av til dem (5 % av landet). 

Nå må Klima- og miljødepartementet sørge for at bestemmelsene i naturmangfoldloven og måten ulven som art blir behandlet på imøtegår kravene fra Bernkonvensjonen. Det betyr at man må slutte å skyte ulvefamilier innenfor ulvesonen. Ulvens leveområder må utvides fra de stusslige 5% de får lov til å leve på i dag og bestandsmålet må økes.

Norges troverdighet som seriøs aktør på miljøfeltet er nok en gang rammet og det er svært alvorlig å bryte internasjonale avtaler på denne måten. Vikarierende Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik ser ikke ut til å ha forstått alvoret ettersom hans første kommentarer til saken var: «det er min vurdering at Norges forvaltning av ulv er i tråd med Bernkonvensjonen» (https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/6752f30f3074236a8e6ef81c/bernkonvensjonen-apner-sak-mot-norge-for-ulvepolitikken). 

Alette Sandvik fra Foreningen Våre Rovdyr, Siri Martinsen fra NOAH og Katrin Vels fra NOAH.