Daglig leder, Alette Sandvik, har denne saken om ulvejakt i nettmagasinet Naturpress. Du kan lese et lite utdrag her:
Den norske stat har i mange år nå latt ulvemotstandere bedrive lisensjakt på kritisk truet ulv for å redusere «konfliktene». Det er det motsatte som har skjedd.
Enda en gang har Økokrim avslørt ulovlig ulvejakt i Norge. Nylig ble seks menn fra Eidskogområdet pågrepet og siktet for ulovlig ulvejakt. Dette er den seneste av en rekke lignende saker som har blitt avslørt i Norge de siste tiårene. I 2014 ble det brukt store ressurser i Økokrim og politiet da det ble aksjonert mot ulovlig ulvejakt i Hedmark. Tolv personer ble da pågrepet og siktet for ulovlig ulvejakt. Fem av disse ble dømt etter den såkalte mafiaparagrafen i tingretten. Saken gikk hele veien til Høyesterett og det endte til slutt med fengselsstraffer og jaktnekt for alle fem. Strafferammen for ulovlig ulvejakt er 6 års fengsel.
Ulovlig jakt utgjør en betydelig trussel mot ulven. Forskning har vist at så mye som halvparten av dødeligheten hos ulv i Skandinavia forårsakes av ulovlig jakt. Den forvaltningen vi har av ulv i Norge nå har siktet seg inn på en ekstremt marginal bestand på kun tre årlige ynglinger innenfor landets grenser. Dette lave tallet er ikke faglig basert og tar ikke hensyn til den høye andelen ulovlig jakt eller den alvorlige genetiske situasjonen hos ulven. Tilfeldige hendelser kan spille en stor rolle i forvaltningen av så små bestander og kan lett føre til utryddelse. Hvis den lille norske bestanden får en unormal kjønnsfordeling, eller stort innslag av infertile lederdyr, så kan det få fatale følger.
Den norske stat har i mange år nå latt ulvemotstandere bedrive lisensjakt på kritisk truet ulv for å redusere «konfliktene». Det er det motsatte som har skjedd. Denne ukulturen har fått vokse seg stor og konfliktene er større enn noen gang. Staten legitimerer at disse miljøene vokser når de gir økonomisk støtte til organisasjoner som forfekter ideer om at ulven som art ikke hører hjemme i Norge og bør utryddes. Noen av disse vrangforestillingene gjenspeiles også hos stortingspolitikere som stadig er ute i media og utrykker sin forakt for ulv. Justisminister Emilie Enger Mehl (SP) gikk ut i 2021 og mente at den «finsk-russiske» ulven vi har i Norge ikke hører hjemme her, og tidligere kunnskapsminister Sandra Borch (SP) mener ulven i Norge er «russisk» og at alle bør skytes. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) mener at ulven hverken er norsk eller truet. Arbeiderpartiet har de siste årene fungert som garantist for at disse holdningene har blitt stuerene i regjeringskontorene og at Norge nå praktiserer Europas mest aggressive forvaltning av store rovdyr.
Fra forskerhold er det ingen uenighet om opprinnelsen til dagens skandinaviske ulvebestand. Historikken og slektstreet til ulvebestanden er svært godt kartlagt helt tilbake til det første ulveparet som i nyere tid etablerte seg her og fikk valper på 1980-tallet. Ulven hører naturlig til som art i Norge og vi har forpliktet oss, både nasjonalt og internasjonalt, til å ta vare på arten i et langsiktig perspektiv. At representanter i den norske regjeringen stadig forsøker å så tvil om dette er svært alvorlig og hauser opp stemningen i ulvekritiske miljøer.
Du kan lese hele saken her
