Norge må ta sine forpliktelser på alvor og sikre en levedyktig ulvebestand.
I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge på grunn av Norges aggressive ulveforvaltning. Det stadfester at Norge bryter Bernkonvensjonen.
Flere har misforstått og tror at når Bernkonvensjonen åpner en sak, så skal saken behandles og konkluderes. Dessverre har Klima- og miljødepartementets egen kommunikasjon bidratt til slike misforståelser.
Det er imidlertid ikke slik Bernkonvensjonens ordning fungerer. Når Bernkonvensjonens medlemsstater enstemmig har votert over å åpne en sak mot et land, betyr det at de allerede har konkludert med at det landet – i dette tilfellet Norge – har brutt konvensjonens bestemmelser.
At det handler om et konvensjonsbrudd som har gitt grunnlag for å åpne en sak mot Norge kommer tydelig frem både fra vedtakets ordlyd «contrary to the Bern Convention Article 9», og fra komiteens enstemmige vedtak nettopp om å åpne sak.
Denne konklusjonen ble tatt etter en to og et halvt år lang og grundig prosess der både klagerne og regjeringen fikk anledning til å fremme sine argumenter.
Ulven er kritisk truet i Norge og en fredet art. Vi har svært få ulver her i landet, og de årlige høye jaktkvotene bryter tydelig med Bernkonvensjonen – noe som konvensjonen påpeker nå.
Det er uakseptabelt av norske myndigheter å ignorere vedtaket fra Bernkonvensjonen og fortsette å hevde at Norges ulveforvaltning er «i samsvar» med Bernkonvensjonen – når konvensjonens høyeste organ selv nettopp har fastslått det motsatte: Norges forvaltning av ulv er stikk i strid med Bernkonvensjonen.
Derfor ber BirdLife Norge, Foreningen Våre Rovdyr, Naturvernforbundet, NOAH og WWF Verdens naturfond regjeringen om å slutte å så tvil om hva Bernkonvensjonens sak mot Norge faktisk betyr.
I stedet må Norge ta sine forpliktelser på alvor og sikre en levedyktig ulvebestand. Norge må ut av den selvpåførte skammekroken, og det fort!
