Foto: Roger Brendhagen

Foto: Roger Brendhagen

Ulven er den største av alle artene i hundefamilien. De kan bli opptil 90 cm i skulderhøyde og kan veie opptil 80 kg. Arten er minst i varme strøk (ned til 11 kilo); Ethiopian Wolf (Canis simensis) og størst i Alaska og vest i Canada (opptil 79 kilo er målt, ikke vanlig); Northwestern/Canadian Timber/Mackenzie Valley Wolf (Canis lupus occidentalis). Gjennomsnittsvekta for europeiske ulver er 40 kilo for hunndyr og 50 kilo for hanndyr. Ulvene kan varierer mye i utseende avhengig av hvor i verden de kommer fra. Ulven har et av de største naturlige utbredelsesområdet av alle pattedyr, noe som forklarer artens store geografiske variasjoner i utseende og adferd. De skandinaviske ulvene (Grey Wolf, Canis lupus lupus) har overveiende grå vinterpels, mens sommerpelsen gjerne har innslag av gult og rødbrunt. Grey Wolf består av underartene occidentalis, arctos, cubanensis, lupus og arabs. Man finner ulven utbredt i store deler av Eurasia og Nord-Amerika. I Norge er det kun få familiegrupper igjen, og disse holder til i grenseområdene mot Sverige på Østlandet, og antallet er stadig synkende.

Ulven spiser for det meste kjøtt, og hjortevilt utgjør en stor del av føden. Foruten elg, står også hjort, rådyr og rein på menyen, men den tar også bever, husdyr og åtsel. Man har også sett at ulvene i Norge jakter og spiser villsvin, som er en fremadstormende art i landet. I denne rapporten kan vi lese at villsvin er en stor del av ulvens diett nedover i Europa: “We have reviewed 16 studies from a total of 21 study areas, to assess whether the absolute frequency of occurrence of wild boar in the wolf diet was influenced by (i) occurrence of the other ungulate species in diet and (ii) the number of available ungulate species. Wild boar turned out to be the main prey of the wolf (49% occurrence, on average), followed by roe deer (24%) and livestock (18%).”

https://www.researchgate.net/publication/311527435_What_does_the_wild_boar_mean_to_the_wolf?fbclid=IwY2xjawIlqS9leHRuA2FlbQIxMQABHYoowqJrYNkONkCBf71NmomW2GQ4RJOslWZYTaYPi0qyjznupS0tK1xmEA_aem_CjEOhrSs6kordCY4ayAYpw

Foto: Roger Brendhagen

En ulveflokk kan nedlegge store byttedyr som for eksempel elgokser. Enslige stasjonære ulver og ulver på vandring kan ha problemer med å få tak i hjortevilt og kan derfor være en større trussel for husdyr på utmarksbeite som ikke passes på (https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1235/m1235.pdf). 
 
Blåbær viser seg også å finne plass i ulvenes mager sensommer og høst. Under jakt velger ulvene oftest ut svake og sårbare dyr, og er dermed med på å opprettholde en sterk og sunn bestand av blant annet hjortevilt. En ulv spiser i gjennomsnitt 3-5 kg kjøtt, bein og hår i løpet av en dag. Samtidig kan den klare seg i flere uker uten mat og spiser mye når den først har muligheten. 
 
Ulvene er svært sosiale og de fleste lever i par eller familiegrupper.

Ulvesonen

Ulvesonen dekker hele Oslo og gamle Østfold fylke, samt deler av tidligere Hedmark og Akershus fylker, hovedsakelig langs svenskegrensa øst for Glomma. Illustrasjon: Miljødirektoratet

Bestandsstatus er 42-44 helnorske ulver

Det ble vinteren 2023-2024 påvist 74-76 ulver i Norge, hvorav 42-44 med helnorsk tilhold og 32 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. I tillegg ble det registrert fire ulver på vandring i mars, altså til sammen 78-80 ulver i registreringsperioden (https://rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx).

Trusler

Ulven i Norge er kritisk truet av utryddelse. Hovedtruslene er ulovlig jakt, innavl og dagens ulveforvaltning.

Ulovlig jakt er årsaken til halvparten av dødeligheten i bestanden i Skandinavia, og foregår også i stort omfang i Norge. Stortinget har bestemt at det ikke skal være mer enn 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir (mot Sverige). Tre av disse skal være født i helnorske revir. Lisensjakt blir brukt aktivt for å holde bestanden nede. Så lenge bestandsmålet er så lavt som det er, vil ulven i Norge fortsette å være kritisk truet av utryddelse.

Den skandinaviske ulvebestanden stammer fra kun et fåtall dyr, noe som gjør at alle ulvene i Skandinavia i snitt er like nært beslektet som helsøsken. For å snu utviklingen må det komme inn nye ubeslektede ulver fra Finland eller Russland. Dette er en forvaltning som den norske stat har vist seg å ikke ta ansvar for. Genetisk viktige ulver blir stadig skutt og ulvens genetiske situasjon er svært alvorlig.