Den skandinaviske bestanden av ulv er på tilbakegang. Det er registrert både færre ulv og færre ulveflokker i Skandinavia. I følge Rovdata er det i Sverige nedgangen skjer.
Det er en sluttrapport fra vinterens registrering av ulv i Norge og Sverige som viser det. Norske Rovdata og svenske Viltskadesenter har levert data om ulv til Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.
Nedgang i flokker og kull
Norge og Sverige har en felles bestand av ulv og arten registreres med like metoder i begge land hver vinter, hovedsakelig fra 1. oktober til 31. mars. De siste tre årene er det registrert 16 prosent færre ulveflokker i Skandinavia og antall ulv går ned, melder Rovdata.
– I grove trekk vokste den skandinaviske ulvestammen fra tidlig på 1990-tallet og fram til vinteren 2014-2015. Etter dette er trenden brutt, og det blir registrert færre ulveflokker og valpekull i Skandinavia som helhet. Fra vinteren 2014-2015, da bestanden var størst, til i vinter har antallet registrerte familiegrupper i Skandinavia sunket fra 49 til 41 og antall ulv gått ned fra 460 til 410 individer, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Færre skandinaviske ulver
I Norge jobbes det for å registrere samtlige ulv som er innom landet og grenserevir. For Sverige og Skandinavia som helhet beregnes antall ulv ut fra antall registrerte ulvekull. Metoden inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen.
– Den totale bestanden ulv i Skandinavia er beregnet til 410 ulv før jul i 2017 mot cirka 430 i de to foregående år og 460 i 2014. Av vinterens 410 ulver i Skandinavia var 305 i Sverige inkludert halvparten av ulvene i grenserevir, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Dyr som er kjent avlivet eller døde av andre årsaker i registreringsperioden er ikke fratrukket disse tallene.
Nedgang i Sverige
I følge Rovdata opplever Norge en oppgang i antall ulver, ulveflokker og kull. Fallet i den skandinaviske bestanden skjer i Sverige der antall registrerte familiegrupper er redusert med 30 prosent, fra 43,5 familiegrupper i 2014 til 30,5 familiegrupper i 2017. I samme periode har den norske delbestanden økt fra 5,5 til 10,5 familiegrupper.
– Ulvebestanden i Sverige fortsetter å reduseres for tredje året på rad, men det finns ingen åpenbar naturlig forklaring på nedgangen, sier Maria Hörnell-Willebrand, sjef for Viltanalysenheten på Naturvårdsverket.
Årets antall påviste valpekull i helsvenske revir i 2017 er det laveste antall som er registrert i Sverige på fem år.
Nye gener vil friske opp bestanden
Rapporten viser at den skandinaviske ulvebestanden fortsatt sliter med innavl. Graden av innavl (den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten) er beregnet til 0,23, det samme som i fjor. Det betyr at det gjennomsnittlige slektskapet mellom lederulvene i revir med yngling er tilnærmet lik søskenrelasjoner i en mindre innavlet ulvebestand.
Nye ulver som vandrer inn fra øst og deres avkom er betegnet som genetisk viktige fordi de kan redusere graden av innavl. Det ble registrert noen friske tilskudd til bestanden i vinter.
– En tidligere kjente finsk-russisk ulvetispe hadde fortsatt tilhold innenfor ulvebestandens yngleområde og ble dokumentert som mor til et valpekull født i 2017 i Örebro län. Det ble også påvist én ny finsk-russisk ulv i Skandinavia vinteren 2017-2018, men utenfor yngleområdet, langt nord i Sverige (Norrbottens län), forklarer Petter Wabakken, ulveforsker og prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet, i en kommentar til Rovdata.
– I Västra Götalands län i Sør-Sverige ble det dokumentert en valp født i 2017 av ei hittil ukjent ulvetispe med opphav i den finsk-russiske bestanden. Dessuten ble det påvist 14 førstegenerasjons-avkom (såkalt F1) fra tre tidligere finsk-russiske immigranter, hvorav åtte var revirmarkerende voksne ulver i familiegrupper eller par, sier han til Rovdata.
