Daglig leder Alette Sandvik og styreleder Marianne Mikalsen i Foreningen Våre Rovdyr hadde 22. juni 2024 dette innlegg i Namdalsavisa. Her skriver de om hvordan man kan skape en bedre framtid for både sauene, de store rovdyrene og naturtilstanden.
Kan vi endre oss i takt med tiden, forskningen, kunnskapen, fakta, lover, rettferdighet, respekt og sameksistens med den ekte naturen?
Norge har i dag Europas mest restriktive rovdyrpolitikk. De store rovdyrene, som egentlig skulle ha vært helt naturlige deler av økosystemene, er svært fåtallige og truet av utryddelse. Hovedårsaken til dette er måten vi her til lands praktiserer beitebruk i naturen. Det slippes årlig mer enn to millioner sauer i skog og fjell. Man finner beitende sauer over store deler av landet fra mai til oktober. Det slippes sauer i nasjonalparker, naturreservater, viktige fugleområder og i rovdyrenes svært begrensede leveområder. Det er nettopp dette som er kjernen i problematikken med å bygge opp levedyktige bestander av våre fire store rovdyrarter.
Det er i dag færre enn 1000 individer til sammen av alle de fire store rovdyrartene i Norge. Til sammenligning huser Sverige rundt 5000 individer av disse fire artene. Svenskene har også en helt annen praksis når det gjelder sau på beite. De har ingen frislipp av sauer, men pålegg om at sauene skal passes på og gjerdes inne. Til tross for et betydelig større antall av de store rovdyrene i Sverige, så er altså problemene med rovdyr og husdyr mye mindre. I Sverige anslår man at rundt 300 sauer blir tatt av rovdyr årlig. I Norge erstattes det årlig rundt 17 000 sauer som antatt rovdyrtatte.
Selvsagt er det mulig å ha beitedyr i Norge og samtidig greie å gi rom til bestander av rovdyr som er store nok til å være sunne og bærekraftige. Problemet er at man i Norge de siste 100 årene har drevet etter modellen der sauene slippes fritt ut. Dette har kun vært mulig fordi tidligere generasjoner gikk inn for å utrydde de store rovdyrene og rovfuglene i Norge. Vi har som nasjon tatt avstand fra disse gamle utryddelsesstrategiene av store rovdyr og gikk isteden inn for fredninger på 1970-tallet. At man fortsetter å ha en drift som forutsetter en natur fri for rovdyr skaper selvsagt konflikter. Vi får også hvert eneste år høre at nå er «rovdyrtrykket» verre enn noen ganger før, selv om tapet av beitedyr til rovdyr har gått ned med mer enn 50 prosent de siste 10 årene.
Et annet viktig poeng er at tapene av sau som beiter fritt i norsk natur skyldes helt andre årsaker enn rovdyr. De aller fleste sauer som ikke kommer hjem fra beite dør av sykdommer, ulykker og andre årsaker. Sett for hele landet forsvinner årlig mellom 120 000 og 130 000 sauer av de cirka to millioner sauene som hver sommer slippes på utmarksbeite. Det er flere titalls dyr i minuttet.
Høye tap av sau på beite er ikke forenlig med god dyrevelferd. Det er dyreeiers ansvar å sørge for at sauene ikke lider mens de er på beite. Metodene landbruksnæringen er villig til å bruke for å fjerne rovdyrene fra beiteområdene er totalt forkastelige og uetiske. Det har de siste årene i økende grad blitt benyttet hiuttak når det gjelder jerv, det er bruk av løs på drevet halsende jakthunder, det er feller til jerv og gaupe og jakt på bjørn med hunder som skaper store lidelser for bjørnene. Det er helikopterjakt og jaging med snøskutere. Behandlingen av de store rovdyrene har beveget seg i en så ekstrem retning de siste årene at dette må ta slutt.
Vi kan også stille oss spørsmålet om vi trenger to millioner sauer i landet vårt med 5,5 millioner innbyggere. Ved årsskiftet fantes det omkring 1300 tonn saue- og lammekjøtt på lager ifølge Norturas prognoser. Nabolandet Sverige teller 10,6 millioner mennesker og har 373 500 sauer. De har altså dobbelt så mange innbyggere, men bare en femtedel så mange sauer.
Når vi vet hvor dyrt det er å produsere dette kjøttet, at sauekjøtt kun utgjør 0,6 prosent av det norske kostholdet og at stadig flere rovdyr blir skutt grunnet nettopp sau og lam på beite, er det på overtid å tenke nytt og mer helhetlig. Både når et gjelder dyrenes velferd, tilstanden i naturen og ikke minst folkehelse i forbindelse med rødt kjøtt i kosten. Som jo myndighetene og fagfolk oppfordrer oss til å redusere.
Viktig forskning pågår kontinuerlig på mange felt, også når det gjelder sau. Flere har snakket om at det er mulig at sauer kan bære med seg skrantesjukesmitten (CWD). Hele villreinstammen i Nordfjella ble slaktet ned grunnet denne smittsomme prionsykdommen, og hvis det viser seg at sauen kan bære dette viruset er det enda et essensielt argument for å endre politikk og forvaltning. Fortjener ikke dyrene, naturen og vi som er avhengig av den det?
Faktaene er unektelige – vi står overfor en svært alvorlig naturmangfoldkrise. Men fraværet av kunnskapsrike ledere som tar på alvor krisen vi står midt oppi er påfallende.
Kjære medborger!
Vil du helst se ville dyr eller husdyr når du er ute i norsk natur?
Vil du at både sauene og rovdyrene skal ha det så bra som mulig?
Vil du at Norges nasjonalparker skal vise naturmangfoldet eller landbruket i landet?
