Skrantesyke eller Chronic Wasting Disease (CWD) ble først påvist hos villrein i Nordfjella i 2016 og per dags dato har man 24 positive prøver for den alvorlige og dødelige prionsykdommen hos hjortedyr i Norge. Forskere omtaler sykdommene som en stor trussel mot hjorteviltbestanden i Norge. Nå er en hel villreinstamme slaktet ned i Nordfjella og man frykter spredning til andre villreinområder i Norge, i tillegg til større spredning til annet hjortevilt. Det er vedtatt skyhøye kvoter for å skyte ut villreinbukker på Hardangervidda, et område hvor jerven hadde sitt naturlige habitat og ville vært en medhjelper i kampen.
CWD er en såkalt prionsykdom som smitter via et protein som kalles prionprotein. Veterinærinstituttet sier følgende om prionsykdommer hos dyr: «Det finnes ulike typer av prionsykdommer hos dyr. De mest kjente er skrapesyke hos sau, kugalskap (BSE) hos storfe og skrantesyke hos hjortedyr…..Skrantesyke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske dyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver).»
Foreningen Våre Rovdyr er av den klare oppfatning av at vi må tenke i et helhetlig økologisk perspektiv og ta vare på topp-predatorene i næringskjeden, hvor rovdyrene har sin naturlige plass. Lite annet er mer naturlig enn at rovdyrene skal få beholde sine leveområder i Norges nasjonalparker og ikke «forvaltes» vekk av politikere med korttidsperspektiv. Rovdyrene som åtseletere må brukes i kampen mot spredning av alvorlige smittesykdommer i hjorteviltbestandene. At rovdyrene skal få ha sine leveområder på Hardangervidda og i Forollhogna nasjonalpark kunne vært en del av kampen for å begrense spredning av skrantesyke og beholde friskere bestander av byttedyr.
I de samme områdene hvor man frykter spredning av skrantesyke, beiter det tusenvis av sau. Dette er husdyr som fraktes store avstander både til og fra beiteområder. Det er et merkelig scenario hvor vi skal skyte ut villreinstammer og naturlige tilhørende dyrearter, men ikke bruke føre-var-prinsippet om våre egne beitedyr. Så fremt ikke forskningen kan avkrefte at sau kan være en smittekilde, bør også en slik risikofaktor tas på kraftig alvor. Det er nå på tide at forskningen på skrantesyke også må inkludere perspektiver på smitte via sau og Norges bruk av beiting av sau i høyere fjellområder, spesielt med tanke på smittespredning og sykdomsutbrudd hos naturlige tilhørende dyrearter. Det må stilles krav om at det må tas prøver av sau som beiter i smitteområder, på samme måte som prøvene som blir tatt av villrein og annet hjortevilt i jaktperioden. Det må innføres karantenetid for sau på beite i smitteområder.
Det vi opplever i tilknytning til skrantesyken i dag er resultatet av flere hundre års feilslått forvaltning av de store rovpattedyrartene i vårt land. Vi har hatt en ren utryddelseskrig mot disse artene, og selv etter fredningen på 1970-tallet fortsetter denne nådeløse nedskytingen og forfølgelsen av våre store rovdyr. Jerv, ulv og bjørn er naturlige tilhørende dyrearter som ville levd i akkurat disse områdene om vi ikke hadde hatt en Stortingsflertall som forsømmer forvaltningsansvaret for en intakt natur som inkluderer rovdyr. Framtidsutsiktene for tusenvis av dyrearter er truet og norske politikere fortsetter å tillate utstrakt jakt på truede rovdyr. Det er nå på høy tid å begynne å ta mye større hensyn til dyrearter, hvor alle innehar en viktig rolle i økosystemet som vi mennesker er helt avhengig av.
Foreningen Våre Rovdyr v/styret
Kontaktpersoner: Daglig leder – Ingvild E. Ihle, ii@fvr.no, Styreleder – Lennart Fløseth, lf@fvr.no