Jakten på bjørn i Sverige har nå vart i en liten uke og allerede har 339 bjørner blitt skutt. Kvoten der er på 486 individer i år. Foreningen Våre Rovdyr sendte i år en klage sammen med Naturvernforbundet og NOAH på den svenske bjørnejakten som foregår inn mot grensen til viktige norske bjørneområder.
Det har vært stor avskyting av binner i Dalarna og Värmlands län de siste årene, noe vi frykter kommer til å få en negativ effekt på utviklingen i Norge. Det er spesielt jakt inn mot Fulufjellet nasjonalpark vi er bekymret for. Utenfor samisk tamreinområde finnes kun én reproduserende bestand av bjørn i Norge. Dette er langs svenskegrensen i østre deler av region 5, tidligere Hedmark fylke («Hedmarkstammen»). Hedmarkstammens hovedutbredelse er i Trysil kommune. Bestandsstatus og overlevelse av reproduserende binner i Hedmarksstammen påvirkes i særlig grad av svensk lisensjakt på bjørn i tilgrensende vestre deler av Dalarnas län, samt vestre og nordre deler av Värmlands län.
Svenske forvaltningsmyndigheter tok ikke hensyn til innspillene fra de norske organisasjonene og nå er 6 viktige binner i Fulufjellområdet skutt. Det var akkurat dette vi fryktet og nå blir det enda vanskeligere å nå de norske bestandsmålene for bjørn. Hvis vi skal klare å bygge opp bestanden i Norge, må man slutte å skyte binner i de svensk-norske grenseområdene. Det er svært viktig at man begynner å se på forvaltningen av bjørn i et større perspektiv.
De siste 22 årene er 38 bjørnebinner skutt innen en avstand av 20 km fra Fulufjellet Nasjonalpark. Halvparten (19) av disse ble felt i 17-årsperioden 2002-2018, mens like mange (19) er skutt ved lisensjakt i løpet av bare de siste fem årene (2019-2023). Flere av disse er felt på et lite område nær eller i selve riksgrensen. Innenfor et ca.15 km2-areal inntil riksgrensen og like utenfor nasjonalparken er det på seks år skutt flere bjørnebinner enn i hele Hedmark (til sammenligning ca. 27 400 km2) på 125 år. Dessuten ble to av disse binnene skutt i selve riksgrensen. Til tross for at lisensjakt på bjørn ikke er tillatt i Trysil, brukes riksgrensen i østre deler av kommunen aktivt til svensk lisensfelling av bjørn. I tillegg til de to nevnte binnene, er også to hannbjørner felt i samme grensegate innenfor en strekning på 280 m. Under fjorårets lisensjakt (2023) ble tre voksne binner med tilhold i Norge (Trysil) skutt på svensk side ved Fulufjellet Nasjonalpark. Og nå er altså 6 binner til skutt den siste uken. To av disse var godt voksne binner som veide over 170 kg.
Felles for Hedmark, Värmland og vestre Dalarna er at bjørnen ble utryddet som reproduserende art på slutten av 1800-tallet. Det tok mer enn 100 år før noen få bjørnebinner på 1990-tallet igjen fikk fotfeste i dette landskapet på tvers av riksgrensen innenfor og i traktene omkring nåværende Fulufjellet Nasjonalpark. At rekoloniseringen av disse tidligere bjørnerike grensetraktene tok så lang tid, skyldtes særlig mangelen på bjørnebinner. Historisk lærdom viser også at en bjørnebestand er svært sårbar hvis jakttrykket blir for høyt.
Bestandsstatus for bjørn i Norge er kritisk, og bestandsmålet på 13 årlige ynglinger har aldri blitt nådd. Blant landets delbestander av bjørn er Hedmarkstammen unik for Norge ved å være den eneste som enkelte år har oppnådd en regional bestandsstatus i tråd med politisk vedtatt målsetting, der binnetilhold begrenset til områder uten tamrein eller sau på utmarksbeite trolig er en viktig årsak til minimale konflikter. Hedmarkstammen er svært sårbar og kan, ved avliving av vesentlig norske grensebinner på svensk side, raskt medføre endringer i norsk bestandsstatus for arten.
