Foreningen Våre Rovdyr og NOAH har også i år gått til midlertidig forføyning for å stanse vinterens ulvejakt innenfor ulvesona.
Fredag 20. desember publiserte regjeringen sitt vedtak om ulvejakt innenfor den norske ulvesonen. Vi hadde ingen forventninger om at tidenes minst naturvennlige regjering skulle modifisere rovviltnemndenes aggressive og lite kunnskapsbaserte vedtak om ulvejakt vinteren 2025. Og det fikk vi rett i. Klima- og miljødepartementet opprettholdt rovviltnemndenes vedtak i sin helhet. Vedtaket ble i høst påklaget av Foreningen Våre Rovdyr, WWF, Naturvernforbundet, NOAH og en rekke andre naturvernorganisasjoner. Klima- og miljødepartementet åpner nå for lisensjakt på alle ulvene i Risberget/Ulvåa-reviret i Innlandet, Boksjø-reviret i Østfold og Fjornshøyden-reviret som ligger på begge sider av grensen i Akershus og Värmland. Jakten skulle ha startet 1. januar 2025, men har altså nå blitt stanset da FVR og NOAH har gått rettens vei for å opphøre vedtaket. Lille julaften fikk organisasjonene innvilget midlertidig forføyning av Oslo Tingrett.
Ulvebestanden i Norge er kritisk truet og det er påvist kun 24-33 ulver med helnorsk tilhold vinteren 2024. Kvoten for lisensfelling i de tre familiene er satt til 12 dyr, men forvaltningen vet ikke om det finnes mer enn fem individer til sammen i de aktuelle revirene. Antall ynglinger av ulv registrert i Norge per desember 2024 var 4,5 (inkludert 3 grenserevir). Dette er helt i det nedre sjiktet av det politiske satte bestandsmålet som er 4-6 årlige ynglinger.
Utenfor ulvesonen, som utgjør 95% av Norges fastlandsterritorium, tillates ingen ulver å etablere seg og staten har lagt opp til en forvaltning med sikte på å holde dette arealet fritt for ulv.
Innenfor det bittelitte arealet som er satt av til ulv som er på 5%, praktiseres en kynisk og uetisk «regulering» med sikte på å holde antallet nede på et absolutt minimum.
Ingen så små bestander av noen pattedyr har mulighet for å overleve på sikt. Graden av innavl i den norske ulvebestanden er dessuten så høy at det gjør situasjonen ekstra ille. Ulvene i Norge og Sverige er de mest sårbare på verdensbasis når man ser på genetikken og hvor lite kunnskapsbasert de blir forvaltet.
Kommende vinter har Sverige vedtak om å skyte 30 av 370 ulver og Norge har vedtatt å skyte 27 av en bestand på 24-33. Svenske myndigheter har også frarådet Norge å skyte ulvene i grensereviret Boksjø der det ikke har vært noen konflikter med ulvene i det hele tatt.
Frem til 2017 har alle vedtak om å skyte ulver i Norge blitt begrunnet i hensynet til å avverge skade på husdyr. Etter 2017 begynte forvaltningen, i fravær av at ulvene i ulvesona var noen reell trussel, å begrunne fortsatt skyting av ulv med nml § 18 bokstav c (at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning at ulvebestanden ikke skal være over bestandsmålet).
Vedtakene om lisensfelling for 2017 og 2019 ble prøvd for domstolene helt opp til Høyesterett. Borgarting lagmannsrett kjente 2017-vedtaket ugyldig innenfor ulvesonen. Både tingretten og lagmannsretten kjente 2019-vedtaket ugyldig. Da Høyesterett behandlet sakene, hadde de en rekke kritiske bemerkninger. Klima- og miljødepartementet kritiseres av Høyesterett for å ikke identifisere de vernehensyn som også gjør seg gjeldende. Høyesterett endte med å gi staten rett i sine vedtak fordi de ikke vil overprøve statens «skjønn».
Nå i 2024 har situasjonen endret seg ettersom det er åpnet sak mot Norge i Bernkonvensjonen for brudd med konvensjonens retningslinjer. Norge har fått to formelle henvendelser fra den stående komitéen til Bernkonvensjonen. Her skrives det i helt klare ordelag at teoretisk fare og psykososiale forhold ikke er tilstrekkelig til å skyte ulver etter paragrafen «offentlige interesser av vesentlig betydning». Saken som ble åpnet mot Norge nå i desember for brudd med Bernkonvensjonen er et alvorlig signal om at ulveforvaltningen må endres. Norge blir helt konkret bedt om å avstå fra å skyte familier og revirmarkerende par innenfor ulvesonen og finne andre ikke-dødelige tiltak der ulver oppleves som et problem. Vedtaket som kom fra Klima- og miljødepartementet 20. desember tar ikke hensyn til dette.
Nå venter i første omgang muntlige forhandlinger mellom organisasjonene og staten i Oslo tingrett 8. januar 2025.
