Miljøorganisasjoner sender bekymringsmelding til klima- og miljøministeren.
Her gjengir vi brevet til ministeren i sin helhet:
Bekymringsmelding fra miljøorganisasjonene om mangel på helhet i rovviltforvaltningen
Naturvernforbundet, Foreningen våre Rovdyr, NOAH – for dyrs rettigheter og WWF Verdens naturfond ønsker å fremme flere bekymringer rundt forvaltningen av våre store, norske rovdyr.
«Den du er vær fult og helt, ikke stykkevis og delt» skrev Ibsen. Norsk rovviltforvaltning har lenge vært preget av mangel på en helhetlig tilnærming, til tross for at prinsippet om helhetlig og økosystembasert forvaltning er nedfelt i naturmangfoldloven. Særlig det siste året har vi sett eksempler på vedtak knyttet til alle de store rovviltartene som fattes hver for seg, uten å ta hensyn til totalkvoter, total bestandsutvikling eller totalbelasting for artene og naturen. Dette er ikke i tråd med de grunnleggende prinsippene i naturforvaltningen om kunnskapsbasert naturforvaltning og vurdering av samlet belastning, og vi mener denne praksisen bidrar til å øke konfliktnivået rundt rovviltforvaltningen.
I Stortingsmeldingen Natur for livet (St. mld. 14 (2015 – 2016)), har økosystemtilnærming til arts- og naturforvaltning blitt viet betydelig plass. Disse føringene må selvsagt også gjelde for alle forvaltningsnivåene i rovviltforvaltningen. Til tross for dette går både KLD, Miljødirektoratet og rovviltnemndene bort fra de mest sentrale og grunnleggende begrepene for langsiktig og helhetlig naturforvaltning når det kommer til ulv, jerv, gaupe og bjørn i Norge.
Ett eksempel, som gjelder for alle de store rovdyrene, er at jaktkvoter bestemmes regionsvis, uten å ta hensyn til hvor stor totalkvote som vedtas og hvorvidt den totale kvoten vil medføre en utlibørlig høy belastning for bestanden. Det at det ikke går an å klage på totalkvotene for kvotejakt eller lisensjakt, men kun på hvert vedtak enkeltvis, er et annet eksempel på den manglende helhetlige tilnærmingen i rovviltforvaltningen. Dagens rovviltforvaltning, som blant annet har forårsaket at gaupa har blitt flyttet fra sårbar (Norsk rødliste 2010) til sterkt truet (Norsk rødliste 2015), og som fullstendig mangler tiltak for å løfte bjørnebestanden opp på Stortingets vedtatte bestandsmål, tvinger i praksis miljøorganisasjonene til å klage på alle kvotevedtak som fattes av rovviltnemndene for å få KLD til å gjøre en vurdering av hvordan kvotevedtak i en region inngår som en del av totalbelastningen for arten. Dette svært ressurskrevende for både organisasjonene og forvaltningsmyndighetene
Rovviltnemdenes praksis utgjør et annet eksempel. Formålet med nemdsystemet er å iverksette tiltak som kan redusere rovdyrskader på beitedyr. Dessverre ser vi at nemdenes funksjon over tid er blitt redusert til å fatte jaktvedtak for å redusere antall rovdyr, mens den delen av deres mandat som handler om tilrettelegging og konfliktdempende tiltak ikke følges aktivt opp. Nemdsystemet slik det praktiseres i dag fører dermed til at den delen av den todelte målsettingen som skal sikre levedyktige bestander av alle rovdyr i Norge ikke etterfølges. Det er et statlig ansvar å sikre at målet om å øke rovdyrbestandene til et levedyktig nivå, samtidig som skadenivået på beitedyr ikke øker betydelig, nås. Dette bør blant annet innebære et enda større fokus på variert bruk av forebyggende, ikke-dødelige tiltak, inkludert holdningsskapende tiltak, og en aktiv politisk styring av dette arbeidet. Rovviltnemdene fungerer i dag som et sentralt verktøy for staten i dette arbeidet, men nemdenes ensidige praksis fører til at målene ikke nås. Departementet må snarest følge opp roviltnemdenes arbeid med konkrete krav og forventinger til at nemdenes praksis også skal inkludere ikke-dødelige tiltak som kan sikre gjennomføringen av den todelte målsetningen for norsk rovviltforvaltning.
Et tredje eksempel som vi ønsker å trekke frem er at rovviltnemdene i dag har myndighet til å fatte vedtak basert på hvorvidt bestandsmålene er oppfylt for sine regioner. Dette fører til at det vedtas utstrakt jakt på sterkt truede arter som ligger langt under de nasjonalt vedtatte bestandsmålene, og som har gjort det over lang tid. Dette gjelder både for bjørn og gaupe. På regionalt nivå får rovviltnemndene kun myndighet til å fatte kvotevedtak dersom rovviltbestandene i gjennomsnitt for de siste tre årene har ligget over regionalt bestandsmål. Dette prinsippet bør videreføres til nasjonalt nivå slik at det ikke iverksettes kvotejakt/lisensjakt i det hele tatt dersom rovviltbestandene nasjonalt i gjennomsnitt de siste tre årene har ligget under nasjonalt bestandsmål. Vi understreker at for jerv må dette gjelde netto ynglinger etter hiuttak, ettersom det er bestanden etter uttak som er den potensielt reproduserende bestanden. Dette tiltaket vil øke sannsynligheten for å få rovviltbestandene opp på minimumsnivået som bestandsmålene definerer, og hjelpe Norge raskere å nå de nasjonale bestandsmålene som Stortinget har vedtatt.
Vi forventer nå at forvaltningsmyndighetene foretar en kraftig opprydding og faglig styrking av rovdyrforvaltningen. Dagens system med politisk bestemte rovviltnemnder fungerer ikke etter hensikten, og bidrar til politiske omkamper for nasjonal politikk på lokalt nivå, noe også NINAs evalueringsrapport fra 2016 viser. Vi ber om at funnene og vurderingene fra evalueringen blir fulgt opp med strukturelle endringer i forvaltningen. Stortinget ba om denne evalueringen allerede i 2011, men fremdeles er ingen konkrete forvaltningsmessige grep tatt som følge av evalueringen. Organisasjonene forventer at når systemet med rovviltnemder skal gjennomgås av departementet så blir disse systematiske problemene grundig evaluert og tiltak for å sikre en naturfaglig og helhetlig forvaltning av rovdyr i norsk natur identifisert og iverksatt. Nemdsystemet må revideres og aller helst avpolitiseres for å kunne fungere etter hensikten og sikre et redusert konfliktnivå i fremtiden.
En grundig revisjon av nemdenes sammensetning og funksjon vil også bidra til å redusere antallet klager på forvaltningsvedtak, og dermed redusere behovet for en uavhengig rovviltklagenemnd. Dersom en slik klagenemnd likevel opprettes, forventer vi at medlemmene i en slik nemnd består av biologier, jurister og forskere på rovviltfeltet som forstår hva som er våre nasjonale forpliktelser i henhold til Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, samt hva som skal til for å få levedyktige bestander av alle de store rovviltartene i Norge.
Vi håper nå at statsråden selv vil ta seg tid til å møte oss slik at vi får redegjort for våre bekymringer for retningen norsk rovdyrpolitikk nå tar, samt hovedutfordringen i forvaltningen av hvert enkelt av de store rovdyrene (se vedlegg).
Med vennlig hilsen
Arnodd Håpnes
fagleder
Norges Naturvernforbund
Berit Lind
rådgiver
Foreningen Våre Rovdyr
Siri Martinsen
leder
NOAH – for dyrs rettigheter
Ingrid Lomelde miljøpolitisk leder
WWF Verdens naturfond